– utgjør et særegent kapittel av norsk rettshistorie; den offisielle begrunnelse for saken rettet mot Hans Nielsen Hauge som person – men også mot flere av hans følgesvenner, heriblant hans egen bror Mickel (Mikkel) Hauge – startet gjennom rykter og uformelle klager knyttet til Hans N.H.s skrifter og opptredener; dette førte til myndighetenes første undersøkelser, Hauges flerårige internering, bare avbrutt av en midlertidig «frigivelse» i statens egen tjeneste i 18109, en lettelse i vilkårene for fengslingen/interneringen i året 1810, fram til den endelige rettssak, foreløpig dom i desember 1813, den påfølgende anke og den endelige sluttstrek satt ved Overkriminalrettens domsavsigelse lille julaften i 1814;
– les om disse avsnitt – samt samtidige og etterfølgende kommentarer – på følgende sider :