– var en ivrig skolemann og forfatter; han var født 10. oktober 1844 i Aafjorden i Trøndelag og gikk tidlig skoleveien, med udannelse først ved Klæbu Seminarium. Han ble også etterhvert kjent for sitt engasjement for de grundvigianske læreprinsipper; også flere mindre historiske verk stod han bak, slik som en liten bok om jødisk folkeliv og «Sagaen om Bonden Christian Jenssøn Lofthuus», som holdt ved like beretningen om det overgrep det dansk-norske statsapparat øvet mot en enkel norsk bonde; Lofthuus gikk bort i lenker på Agershuus, i sentrum av det norske lyd-riket, bare 10 år før noe av den samme urett ble hele Norges Hans Nielsen Hauge til del.
Heller ikke å forglemmes i denne innledning er Næss´s lille bok i serien «Fortalt for Folket» kalt «Den norske Grundlovs Historie» – som også er inkludert på denne siden; bokens manuskript ble forelagt vår kjente historiker professor J.E. Sars, som sterkt anbefalte boken som «Folkelesning».
Dessverre ble Hans Jørgen Næss´s rykte beskjemmet med en alvorlig sedelighetssak som gikk hele veien til Norges Højesteret i 1882; bakgrunnen var anklager om at han hadde oppført seg upassende i forhold til flere unge piker han var lærer for ved Sagdalens Brugsskole i Skedsmo, der han var ansatt fra 1868 til han ble avsatt ved dom i 1881, men gjort endelig, ved Høiesterets stadfestende dom i desember 1882 – se nedenfor; i mange påfølgende år måtte han se denne saken trukket fram i ulike sammenhenger og så seg nødt til å forsvare seg offentlig, slik som ved et forsvarsskriv fra 1891 som vi tar med nedenfor – i «Christiania Intelligentssedler» for 10. juni 1891. Dette var omtrent 8 1/2 år etter at den endelige dommen var falt; årsaken til at saken stadig ble trukket fram, var Hans Jørgen Næss sin plass i offentligheten, slik som hans engasjement for partiet Venstre, noe som også stilte ham lagelig til for hugg fra hans politiske motstandere – les denne hans «En Redegjørelse» nedenfor, sammen med andre opplysninger om denne spesielle mannen.
Hans Jørgen N. mente seg urettmessig dømt og fortsatte sitt virke i ulike retninger, slik som at han var en ivrig skribent og de første år etter den endelige dom i desember 1882 også med en egen godt søkte privatskole på samme bosted i Skedsmo; senere ble han engasjert i ulike posisjoner innenfor den voksende arbeider-bevegelse; hans kjære hustru Maren Hansine – med hvem han fikk 8 barn – stod ved hans side hele livet siden og overlevde Hans Jørgen med flere år; Hans Jørgen Næss gikk bort i Kristiania i 1818;
– og les mer om Hans Jørgen Næss på følgende sider :