– er ord/uttrykk brukt i eldre dansk rett og gjalt regulering av bøndenes (ulovlige) salg av landbruksvarer; dette for å få bukt med ulovlig salg, uten bruk av mellommenn, som ofte ville gi bøndene en bedre pris. Loven påbød at landbruksvarene kun skulle omsettes i kjøbsteder, varene skulle fraktes dit og avgifter betales. Slik ville bøndene selv komme dårligere ut av handelen. Dette var altså “forprang”.
På samme måte gjalt et forbud mot oppkjøp av landbruksvarer utenfor kjøbstedene, med tanke på at oppkjøpere kunne oppnå gevinst ved videresalg; ofte definert som “landprang”;
– altså : all omsetning av landbruksvarer skulle skje i kjøbstedene, som hadde opparbeidet seg handels-privilegier opp gjennom tidene;
I Danmark ble disse forbud og lovbestemmelser etterhvert innskjerpet, slik som i Christian Vs Danske Lov fra 1683 og senere i en forordning fra 1741, under Christian VI. Senere – under 1800-tallet – er bestemmelsene stadig myket opp, for helt å forsvinne med Næringsloven av 1857.
Se også uttrykkene benyttet i Norge :