– kan du lese om her, da det norske folks opplysning tilsa at tillegget i vår Grunnlov fra 1814 som eksplisitt og tydelig uttrykte at jøder som enkeltpersoner skulle holdes utenfor landets grenser måtte fjernes; helt konkret lød tillegget : «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riket», dette spesielle vedheng til Grunnlovens § 2 – «religionsparagrafen» – og som i praksis var gjeldende lov helt til 1851. Les for øvrig her om antagelsen av paragrafen ved Grundlovssamlingen på Eidsvold – både forspill og etterspill;
etter som årene gikk stod stadig flere mennesker fram i denne særegne sak, også noen til forsvar for å beholde «jøde-tillegget», men de fleste blandt de ledende uttrykkende misbilligelse av det å skulle holde mennesker av den mosaiske tro ute fra det norske samfunn; i den sammenheng er det vel få personer som skulle fortjene slik heder som Henrik Wergeland, der han stod bak initiativ til å fremme spørsmålet om opphevelse av paragrafen – i Storthinget gjalt dette helt fra sesjonen i 1839; selv gikk Wergelans bort bare 37 år gammel i 1845 og fikk ikke oppleve at kampen ble ført fram til seier ved Storthingets samling i 1851;
– les mer om saken og den behandling den fikk :