– d. e. «innenriksministeren», lokalisert i Haag, Nederland, en skrivelse som mosaiten/jøden Lipmann (Liepmann) i Amsterdam først hadde latt trykke i det anerkjente tysk-språklige jødiske magasinet «Algemeine Zeitung des Judenthums» og derpå hadde tilsendt Henrik Wergeland i Christiania i den kamp Wergeland stod i med hensyn til fjerning av «jødeparagrafen» i Grundloven fra 1814; de samme uttalelsene hadde den kjente mosait i Svendborg på Sjelland Peter Meyer sendt til redaksjonen i «Christianssandsposten» i Christianssand; uttalelsen fra Schimmelpenninck var en av til sammen 6 avgitt fra myndighetspersoner i Nederland, med kjennskap til jødisk/mosaitiske forhold især i Nederland.
På denne tiden var Storthingets konstitusjonskomité via Storthingspræsident S. Sørenssen også blitt forelagt en «rapport» fra den norske handelsborger og fra 1840 utnevnt til norsk-svensk konsul i Amsterdam, George Frederich Egidius, inneholdende negative slutninger vedrørende jødisk liv og innflytelse i Nederlandene.
Disse beskyldninger måtte imøtegåes av personer med nærmere kjennskap til disse forhold – og mosaiten/jøden Lipmann (Liepmann) i Amsterdam hadde engasjert seg sterkt ved å innhente ulike uttalelser fra myndighetspersoner i Nederland; her er den første av disse :
Skrivelse fra Ministeren for det Indre, dat. Haag den 19de April 1842.
«For at opfylde det Ønske, som De har yttret i Deres Ærende af Gaars Dato, tager jeg ikke i Betænkning at betjene mig af følgende Udtryk. Efterat Israeliterne i 47 Aar har taget Deel i alle de nederlandske Medborgeres Rettigheder og Forpligtelser, har Regjeringen ofte havt Leilighed til at iagttage den sociale Forandring, ved hvilken denne Deel af Befolkningen, fra sit gamle Isolerings Standpunct, blev kaldet til at tage en fuldstændig Deel i den nederlandske Nationalitet.
Denne politiske Emancipation har efter min Mening fuldkommen svaret til dens første Ophavsmænds Forventninger, og den nederlandske Stat har aldrig havt Aarsag til at beklage denne Reform. Idet man anstiller en Sammenligning med andre, finder man, at særegne Omstændigheder endnu have opholdt Massens Civilisation; men de have desuaget leveret Beviis, saavel i Aarene 1813-15 som 1830 og siden, at de ere beredte til at forsvare deres Fædrelands Interesser med Kraft og som gode Statsborgere.
Ministeren for det Indre Schimmelpenninck. v. d. Oye