– født i Larvik 18. juni 1815, var, frem til han i Trondhjem gikk bort bare 36 år gammel 25. mai 1852, en av de mest lovende (og kanskje mest yndede) forfattere og diktere her i landet på denne tiden; den kjente forsker, skolemann og forfatter Henning Junghans Thue, født samme år som Monsen og som gikk bort vel 16 måneder før ham (15. januar 1851), nevner Monsen i forordet til sin i 1847 i Kjøbenhavn utgitte «Norsk Anthologi» (samling av norske diktere de første tiår etter 1814), der han samtidig omtaler Wergeland og Welhaven som representanter for den nye, mer kritiske dikterånd som tok over, nettopp etter den dikter-generasjon som hadde stått i overgangen mellom danske-tiden og vår nasjonale frigjøring, slik som J.N. Brun, J. Zetlizt og Jonas Rein, og skriver at :
«…foruden disse to Digtere (Wergeland og Welhaven) og en tredie, A. Munch – maaske kan hertil endnu føjes en mindre bekjendt Digter, Kr. Monsen, hvis friske, ihvorvel endnu ikke ret uddannede Digtertalent ikke synes mig at have fundet fortjent Anerkjendelse osv..» – les dette interessante forord fra H.J. Thues antologi i sin helhet på denne siden.
Sitt levebrød måtte Christian skaffe seg hovedsakelig gjennom skribent- og redaktør-virksomhet; først hadde han, imidlertid, gjennom sine familiære forbindelser, satset på apoteker-yrket og som 20-åring «i November 1835 tog..farmaceutisk Examen». Men det var andre interesser som hadde overtaket og som ledet ham ved slutten av 1830-årene til å bosette seg i Drammen, der han snart – fra 1842 – ble redaktør for «Drammens Adresse».
I 1845 fulgte denne bane ham videre til Trondhjem, dit han ankom på ettersommeren, som nygift i Drammen 21. juni med Fredrikke Herholdt, datter av kjøpmannen Joachim Daniel Herholdt. En tid etter Christians bortgang knapt 7 år senere giftet Fredrikke seg på nytt med Christians gode venn dansken Hans Christian Hansen, som etterhvert kom til å utgi deler av Christians dikter-produksjon.
I Trondhjem trådte Christian først inn i redaksjonen av bladet «Nordlyset» – dette fram til utgangen av 1846; heretter synes det som han har satset en periode kun på sin egen forfatter- og oversettelses-virksomhet, da vi finner mange av hans frembringelser – ikke minst i dikts form – i flere av tidens fremste aviser. Ikke minst finner vi hans slektskap med sin venn Henrik Wergeland, som gikk bort i juni 1845, uttrykt på ulike måter; her må trekkes frem engasjementet for «Jødesagen» (jødesaken) som Christian fortsatte etter Wergelands død, siden det mellomliggende storthing, fra det viktige i 1845 til «jøde-paragrafen» – tillegget i §2, som en skamplett på vår 1814-grunnlov – ble endelig fjernet ved storthingssamlingen i 1851. Nettopp til den «mellomliggende» samling i 1848 offentliggjorde Christian i bladet «Throndhjems Stiftsavis» 2. påskedag 1848 – hvilken falt på «Mandagen den 24de April» – sitt tydelige og fine dikt : «Til Storthinget», der de første linjer lyder (det var skrevet 1. påskedags morgen) :
Til Eder. I Thingets Mænd, en Normands
Bøn sig nu vender :
Viser (vis/red.) ved Gjerningen, at Fædrenelandet er frit !
See, paa Grundloven end – det herlige Skjold
for vor Frihed – hviler den mørkeste Plet, der kan besudle et
Skjold :
Budet, der fredlös har gjort hver Jöde, som
var han en Tiger.
Budet, der strider mod Ret, Sandhed og Religion..
Fra juli 1849 og 2 1/2 år framover var Christian Minsen redaktør av bladet «Throndhjems Stiftsavis»;, denne som var noen år tidligere startet av dansken og boktrykkeren Thorkild Braase (skiftet navn til Borg) og som nettopp på denne tiden stor i en rettssak knyttet til overtredelse av den ledende «Adresse-avisens» monopol på å ta inn avertissementer. Den samme type konflikt havnet Christian Monsen i da han fra 1850 tok inn annonser/avertissementer.
Da han gikk bort i slutten av mai 1852 grunnet akutt sykdom hadde han nettopp startet sitt engasjement innenfor arbeider-saken – dog uavhengig av «Thranitterne» – og igangsatt bladet «For Hver Mand»;