– må betegnes som en av vårt samfunns mest særegne prester under de tidlige 1800-talls årene, ja, også forut for dette, siden Jens Zetlitz startet sin tjeneste som prest på enda tidligere – i 1790, det året han ble utnevnt til personell kapellan hos Provst Jens Bull i Lye prestegjeld på «Jæderen» (Time og Gjesdal). På det tidspunkt var Zetlitz 29 år gammel (født 26. januar 1761); han fullførte sin teologi-utdannelse i Kjøbenhavn i 1789, men i to omganger, da økonomiske beskrankninger tvang ham til å være «informator» i flere mellomliggende år, både i Drammen, i Arendal og i til sist i hjembyen Stavanger, der han også hadde stor familie. Gjennom sin omgjengelse med flere velsituerte familier i Stavanger skaffet han seg støtte og underhold til å fullføre sin teologi-utdannelse i Kjøbenhavn.
Jens Zetlitz regnes blant den tids «opplysnings-prester», med stor vekt på det oppdragende element, på «dyden», både i sine taler og i sine skrifter/dikt-verk. Det meste av hans skrevne ble utgitt etter at han var gått bort.
Etter mange års preste-tjeneste først i Lye, så fra år 1800 som sogneprest i Vigedal (Vikedal) i Ryfylke og til sist som sogneprest i Kvitesejd (Hviteseid i Vest-Telemark fra 1811; Zetlitz gikk bort under sin tjeneste på sistnevnte sted 14. januar 1821 – 59 år gammel.
Siden han ble kalt «dikter-presten» er det verd å merke seg at han i perioden fra 1782-83 var huslærer hos sorenskriver Thomas Stockfleth i Drammen, som også ble kjent for sine dikter-årer; Jens hadde to litt eldre brødre, som også var svært virksomme; men Jens var den eneste som ble sendt til Bergen for skolegang, kun 14 år gammel i 1775, der han også fikk underhold av den senere biskop i Bergen Johan Nordahl Brun. Dette ble et vennskap som varte helt til biskop Brun gikk bort i Bergen i juli 1816 – i den anledning skrev Zetlitz sin «Mindesang» opptatt i Christiania-bladet «Det Norske Nationalblad» og utkommet 31. mars året etter – 1817 – les det her;
– les videre om Jens Zetlitz på følgende sider :