– utgjør et viktig kapittel i norsk historie – både før og etter adskillelsen fra Danmark i 1814; helt tilbake fra sen-middelalderen er det spor etter den opplæring som skulle lede frem til en akademisk bane – både innen kirke og innen det kongelige sivile styre; det vi kaller høyere skole begynte først som de såkalte «katedralskoler», knyttet nøye sammen med de regionale domkirker, det gjalt i Christiania, Bergen, Trondhjem, Hamar og Fredrikstad, med Kristianssand tillagt senere. Disse gikk også under betegnelsen «latinskoler» og «lærde skoler» og prioriterte især de døde språk og det teologiske felt.
Denne type utdanning ledet frem til examen artium, som fra 1629 gjalt som krav for å bli opptatt som student i København. Nye kongelige forordninger ble gitt på 1700-tallet – først den under kong Christian VI av 17. april 1739 – Forordning angaaende hvor mange Latinske Skoler i Danmark og Norge skal vedblive, samt hvorledes med Ungdommens Information, Ingeniorum Prøve, den aarlige Examen og Stipendiers Distribution, med videre efterdags skal forholdes; deretter forordningen under Christian VII 36 år senere, av 11. mai 1775 – Forordning angaaende Skole-Væsenets Forbedring ved de publique latinske skoler, og hva den studerende Ungdom, der saavel fra publique som fra privat Information kommer til Academiet, skal giøre Reede for.
Og videre kan følges tilpasningen til den «moderne tid» mot slutten av århundret, med åpningen for en større grad av «sekulære» og borgerlige fag, for den rette forberedelse til et universitets-system i stadig utvidelse, for norske elever fremdeles fordelt til København;
– disse videre forhold kan du lese mer om på følgende sider :