– i boken : “Hans Nielsen Hauge. Kjøbmand i Bergen”. Bergen 1955.
– fra s. 51 :
Flokken av haugetilhengere i Bergen ble i myndighetenes øyne aldri foruroligende stor. Prestene i byen hadde i sine prekener holdt seg til Bibelens lære og stort sett levd i samsvar med hva de prekte.
Dette var et faktum som biskop Brun for øvrig gjorde oppmerksom på. Innbyggernes åndelige behov var derfor bedre tilfredsstillet i Bergen enn andre steder. Den pietistiske forkynnelse hadde hatt et overvintringssted i byen, «det nye» ved Hauge var her gammel lære. Det religiøse syn han sto som talsmann for, ble også forfektet i den kirkelige forkynnelse.
Likevel skaffet Hauge seg en trofast tilhørerskare, som andektig og helhjertet sluttet opp om sin læremester, Storparten av vennene synes å ha vært tilflyttede bygdefolk. Kan hende hadde de som innflyttere ikke lett for å finne seg til rette og å oppnå kontakter i bysamfunnet. De var heller ikke meget skolerte eller hadde andre forutsetninger for å kunne gjøre seg gjeldende i bylivet. Haugetilhengerne var jevne hverdagsmennesker. Men de var trofaste og solide, fylte av religiøs glød og begeistring. De skapte et haugianermiljø i handelsbyen Bergen.
Politimester Olsen gjorde seg utvilsomt til tolk for den alminnelige oppfatning i byen, da han karakteriserte Hauges tilhengere som «taabelige Bønder fra Landet, og en og anden gammel Kiærling her af Byen».
Rett nok hendte det at samlingene også var bivånet av yngre mennesker; men etter politimesterens vurdering var dette vesentlig ungdommer «som gik for at raillere», og som derfor stundom ble kastet på dør (Politimesterens erkl. 5/3-1807, Forhørsprotokollen Politim. i Bergen, nr. 15. Statsarkivet).