– hentet fra Dagfinn Breistein : “Hans Nielsen Hauge : Kjøbmand i Bergen”. Bergen 1955.
– fra s. 53 – 54 :
Hauge hadde en meget gavmild og omsorgsfull kvinnelig tilhenger i jomfru Maren Boes.
Hun var en dame som Hauge omtaler med særlig stor takknemlighet, hun hadde vist megen ømhet over hans forfølgelser og strabaser, og hun hadde søkt å påvirke ham til å bli fastboende i Bergen. I så fall lovet hun ham en ikke ubetydelig formue.
I folketellingen for 1801 står hun oppført som rentenist, og det er på det rene at hun eiet huset som hun bodde i på Nykirkealmenningen.
Det er framholdt at hun skal ha vært biskop Pontoppidans husholderske. Da Pontoppidan virket i Bergen mellom 1747 og 1755, må Maren Boes i tilfelle ha vært relativt ung som husholderske. Hun døde i 1808 i en alder av 79 år.
I «Christendommens Lærdomsgrunde» tok Hauge inn et brev som han under arrestoppholdet i Trondheim hadde mottatt fra Maren Boes. Hun kalte ham: «Min hiertelskede kiere Broder». Brevet gir uttrykk både for beundring og for bekymring, men vitner ellers om en sterkt religiøs grepethet. Etter alt å dømme må hun ha vært et hjertelig og eiegodt menneske.
De tre brev som Hauge hadde sendt henne — skriver hun — var henne daglig til oppmuntring og til styrke i troen, og hun takker ham fordi han hadde tenkt på henne som var «en af de svageste Børn». Hun var forvisset om at Hauge var en sann Kristi tjener, fylt av Jesu kjærlighet. Denne kjærlighet var så fullkommen hos Hauge, mente hun, at han gjerne ga sitt liv i døden hvis det kunne tjene til fiendenes frelse.
«Men større Kierlighed, Sorg og Bøn haver du til dine Venner, og Gud give os den Naade, at vi maatte annamme den Sandheds og Kierligheds Aand, som du drives af, og Gud være med dig og styrke dig ——— ».
Hun føler å stå i stor takknemlighetsgjeld til Hauge — «jeg kan ikke med Ord eller Pen udsige min Taknemmelighed imod eder, men Herren kiender mit Hierte». Hun sukker til Gud at han vil utfri sin tjener fra «Løvens Mund». Men på den annen side tror hun at et Guds barn aldri lider så meget ondt her i verden, at det ikke oppveies av trøsten ved håpet om det himmelske rike. Hun hilser ham til slutt fra hans svake, men «dog ved Guds Naade oprigtige søster i Christo».
Hennes tilbud om hele formuen hvis Hauge ville slå seg til ro i Bergen, avslo han med den tilføyelse at han ikke ville bli rolig her, om hun så kunne gi ham hele Bergen.
Å forsømme sine medmennesker ville være i strid med hans overbevisning og forsett. Men om Hauge derfor ikke ble hennes universalarving, ble han like fullt betenkt med 1000 rd. i det testamente Maten Boes satte opp den 8. april 1800.
Kuratoren ga sitt samtykke til testasjonen, og testamentet oppnådde kongelig konfirmasjon. Det gikk hellet ikke lang tid før Hauge porsjonsvis hadde fått forskuddsutbetalt sin del av arven.