– må trekkes frem blant våre prester som fikk betydning i en vid forstand, ikke først og fremst på bakgrunn av et sterkt evangelisk og forkynnende ståsted, men mer for det han selv uttrykker som et ønske om å kunne gavne som prest og folkelærer også gjennom kunnskaper om teknologi og landøkonomi; det meste av sin tid som prest tjente Jens Rynning i et typisk bygde-kall oppe i Snåsa, fra han kom dit som 46-åring fra Ringsaker i 1824 – for øvrig også et «bygde-kall» – og helt til hans bortgang 79 år gammel 11. juni 1857.
Jens Rynning ble født på Kastnes i Tranøy prestegjeld – og innenfor den større øya Dyrøy – i Troms 30. mai 1778, som sønn av fogd i Senjen (Senja) og Tromsø, Overauditør Ole Rynning og hustruen Golla Hveding.
Jens ble senere sendt på skole i Trondhjem, der han ble student fra Trondhjems Katedralskole som 18-åring i 1796; videre ble han presteutdannet fra Kjøbenhavn i april 1800 – han var dermed blant de norske studenter som ble preget av den tids undervisning ved universitetet og som mange vil definere som dominert av mer rasjonalistisk sinnede lærere. Frem til sin første utnevnelse til residerende kapellan til Ringsaker, var han flere år i lærergjerning i og omkring Trondhjem og la vitenskapelige interesser klart for dagen. Det var derfor ingen tilfeldighet at han i 1805 ble medlem av det kgl. norske Videnskabers Selskab i Trondhjem.
Les mer om Jens Rynning på følgende sider :
Her må ikke minst fremheves den betydning Jens Rynning hadde som oppdrager for den kommende slekt, også for sine egne barn, der 2 sønner fulgte i farens fotspor og ble teologisk utdannet i Christiania. Det var eldstesønnen Ole Rynning, født i Ringsaker i 1809 og den yngre Theodor Rynning, født samme sted i 1811. Begge disse sønnene fikk en helt spesiell skjebne, ikke minst den eldste, Ole, som utvandret til Amerika våren 1837. Etter sin tidlige bortgang i Amerika i september 1838, bare 29 år gammel, fikk Ole sitt navn og sin korte livshistorie «udødeliggjort» gjennom en liten bok – en type veiledning for emigranter; denne skrev han utkastet til tidlig i 1838 under sykdom på nybyggerstedet «Beaver Creek» i Illinois; bare ca. et halvt år senere gikk denne unge mann bort, svekket av den tidligere sykdom og i tillegg hadde pådratt seg «sumpfeber» (malaria). Manuskriptet hans ble fraktet hjem til Norge av vennen Ansteen Knudsen Nattestad samme sommer (1838), mens Ole fortsatt levde. Hjemme i Norge ble boken/skriftet derpå trykket og utgitt i Christiania i 1839. Det svært interessante med denne historien, bortsett fra det faktum at boken – på folkemunne gitt navnet «Amerika-bogen» – fikk en svært stor utbredelse over hele Norges land og ble til hjelp og støtte for mennesker på spranget til emigrasjon til «den nye verden», er selve bokens istandbringelse og utgivelse her hjemme; det gjelder det forhold at faren Jens Rynnings frem til 1830 naboprest i Grong, Hans Peter Schnitler Krag, på dette tidspunkt i 1838 sogneprest i Vaage (Vågå), ble engasjert for å foreta en korrekturgjennomgang – og hva som mest sannsynlig var omstendighetene omkring dette skriftets tilblivelse, kan lese litt om på denne siden;