Denne Niels Anker, kalt den eldre, av årsaker som vil fremgå, var sønnesønn av den første «Ancher» – Erich Olufsen Ancher (1644 – 1699) – som etablerte seg i Norge i 1667.
Niels Anker d.e., nest eldste sønn av Jan/Johan/Jean Erichsen Ancher (Anker)(1687-1750) var fra ungdommen av en initiativrik mann som også fikk opplæring i handelsfaget ved arbeid på et handelskontor i Amsterdam; etter dette engasjement flyttet han til Fredrikshald for å etablere seg som kjøpmann, kjøpte i 1776 byens sukkerraffineri, opprinnelig anlagt av Niels Tank (1727-1801), bror av Anna Cathrine f. Tank, som var hustru til Niels´ fetter på farssiden Erich Anker (1709-1785).
Denne sistnevnte Niels Tank, senere far til statsmannen Carsten Tank (1766-1832) var det som arvet/overtok Rød Hovedgård i Fredrikshald, ikke gjennom sin far Carsten Nielsen Tank (1680-1727 : han gikk bort samme år som sønnen Niels ble født), men gjennom moren Karen Krabbe Colbjørnsdatter. Det må også her nevnes at ekteparet Niels d.e. og Elen Margrethe året etter de gav av sine midler til veldedige formål, i 1790 ble offisielt adlet.
Dette ekteparet hadde ikke barn og deres forretningsvirksomhet og all annen virksomhet ble overført/testamentert til Niels´ driftige nevø og sønn av den ett år yngre broren Peter Anker (1736-1776), nemlig Niels Anker d.y. (1764–1812). Denne grenen av den velkjente og betydningsfulle Anker-familien fikk nå sitt tyngdepunkt i Fredrikshald, der de hadde eierskap til store eiendommer, de styrte flere av byens legater, slik som dette «Ankerske Spindehuus» og i neste slektledd også overtok Rød Herregård – hvilket skjedde på følgende måte : Niels Anker d.y. fikk den like driftige sønnen Peter Martin Anker (1801-1863) som i 1824 inngikk ekteskap med den svært unge Petronelle Didrikke Tank (1806-1833), yngste og eneste gjenlevende datter av statsmannen Carsten Tank, som ovenfor vist overtok Rød Herregard fra sin far Niels Tank.
Det svært interessante for vår historie og vår «profil» under ´borgerskolen´ er følgende særtrekk ved den forbindelsen som stadig sterkere ble knyttet mellom familiene von Cappelen og Tank; Carsten Tank, nå på Rød Herregård, var først gift i 1794 med Bertha Sofie Leth, som gikk bort i barsel i 1795. Kun året etter – 19. august 1796 – giftet Carsten Tank seg på nytt, denne gang i Skien med Cathrine von Cappelen (1772-1837), yngste barn av «Diderich-Mæla» – Diderik von Cappelen (1734-1794) i Skien/Gjerpen; denne var altså gått bort 2 år før bryllup stod og Cathrines mor noen år før dette igjen. Store deler av Cappelen-familien var sterkt preget av bevegelser som både Herrnhutismen (Brødremenigheten) og Methodismen i England, den siste lenge før denne bevegelsen nådde Norge via Amerika på 1840-tallet; Herrnhutismen var imidlertid vel kjent og ansett ikke minst i velsituerte kretser, med dens i evangelisk forstand «milde drag», som noen anså støtte an mot Haugianerbevegelsens teologi og praksis (les om Herrnhutismen/Brødremenigheten på annen side her). Ikke minst var Cathrines to eldre brødre Diderich (1761-1828), en av Eidsvolds-mennene, og Peder (1763-1837) preget av herrnhutisk tros-forståelse; Peder v. Cappelen – en av Drammen bys store velgjørere og langt utenfor denne, gikk for øvrig bort der i 1837, samme året som lillesøsteren Cathrine gikk bort i Frederikshald.
Men også Cathrine selv var draget i denne retning og påvirket sterkt de 3 barn hun fikk sammen med Carsten Tank – den ovenfor nevnte Petronelle Didrikke og hennes to eldre søsken Berthe Sofie og broren Niels Otto Tank, som knyttet slike sterke bånd til Brødremenigheten, at han reiste ut som misjonær til Surinam i denne kirkes tjeneste. Den eldre søsteren Berthe gikk bort bare 21 år gammel i 1818; dermed ble det den gjenværende datteren Petronelle Didrikke (som vi ser var hun oppkalt etter sin kjente morfar Diderik på Mæla ved Skien) som sammen med sin ektemann Peter Martin Anker ble satt til å styre Tank-familiens vidtfavnende interesser ut fra Frederikshald.
Omkring 1830 fikk selve statsmannen Carsten Tank store økonomiske problemer og led fallitt, hvilken innebar at store deler av hans omfattende næringsaktivitet og eiendommer ble solgt på auksjon; men det var svigersønnen Niels Anker d.y. som fikk komme inn som redningsmann og overta en stor del av eiendomsmassen, også Rød Herregård i Halden, der svigerfaren Carsten Tank fikk bo de siste årene inntil han gikk bort på Rød i 1832.
Det tradisjonsrike arbeidshuset i Halden, kjent i årtier som det som het «Det Ankerske Spindehuus», fikk en vekslende tilværelse, både mens Niels Anker d.e. hadde hånd om dettes styre, men i høy grad også de senere tiårene etter Niels gikk bort i 1806. Etter den omfattende bybrannen i 1826 ble det trehus som til da hadde huset aktiviteten gjenreist som en murbygning; og det var nettopp Peter Martin Anker sammen med hustruen Cathrine som styrte dette særegne legatet flere år, Peter Martin alene etter hustruen Petronelle gikk bort i 1833, siden noen år, inntil han og familien på begynnelsen av 1840-tallet gav ledelsen over til byens myndigheter (les mer om stiftelsen i en nyere artikkel på denne siden);