– kan du lese om her; teksten er hentet fra boken “Brødrene Hersleb og Jakob Walnum” – forfattet av Ingvald B. Carlsen – særtrykk av “Norvegia Sacra 1925”; selve biografiene over disse to brødre kan du lese annetsted på “borgerskolen” – Hersleb finner du her – og Jakob finner du her. Brødrenes far, den kjente og avholdte Svend Borchmann Hersleb Walnum, er kort portrettert og viet litt plass på “borgerskolen”;
– her følger fra bokens sider 3 – 5 :
Som innledning til de to følgende biografier over brødrene Hersleb og Jakob Walnum skal her meddeles en kort oversikt over den gamle og ansete presteslekt som disse to tilhører.
Walnum-familien fører sitt slektregister gjennom Hersleb-slektcn tilbake til reformasjonen.
Broder Jens, munk av «korsbrødreordenen» i Viborg, blev den første lutherske prest til Herslev og Viuf ved Kolding. Han giftet sig med en nonne, søster Bodil, søsterdatter av broder Thøger (Løvenbalk), en av de første lutherske prester i Viborg.
Broder Jens som døde 1561 blev efterfulgt av sin sønn Jens Jensen og denne igjen 1606 av sønnen Jens Jensen (død 1633). Den siste hadde 15 barn, derav levet kun to : Jens Jensen (1606 – ?) som etterfulgte faren som prest i Herslev, og Jakob Jensen (1617-72) som blev tolder og fogd i Nordmør.
Fra Jakob Jensen som var den første som antok navnet Hersleb etter fødebyen, nedstammer en rekke prester, mest kjent blandt dem er Peder Hersleb (1680-1757) som var biskop i Oslo 1730-37 og derefter biskop i Sjelland. Han var varmt interessert for sociale reformer og er sannsynligvis den første her i Norge som har søkt aa løse omstreiferspørsmaalet paa en mere human maate (se nedenfor).
Av Jens Jensens sønner blev den eldste, Jens Jensen (død 1687), prest i Herslev efter faren.
I 5 generasjoner beklædte slekten saaledes samme embede. En yngre sønn, Christen Jensen (1643 – 1729) blev veier og maaler i Kristianssund. Han fulgte onkel Jakobs eksempel og antok navnet Hersleb, som fra nu av vesentlig er knyttet til Norge.
Av hans 6 barn var sogneprest til Brønnøy, Jakob Hersleb (1672 -1757). Jakob Herslebs sønn, Peder Christian Hersleb (1702-80), prest til Brønnøy, senere sogneprest til Fosnes, var gift med Maren Petronelle Jørgensdtr. Sverdrup, en datter av Jørgen Andersen Sverdrup fra Nordherø i Alstahaug paa Helgeland, og hustru Margrethe Pedersdatter Angell (hennes mor var søskenbarn av Thomas Angell).
Ved giftermaalet med Maren Sverdrup blev Peder Hersleb eier til halvdelen av «Angells gods».
Av hans 9 barn døde 6 som smaa. Sønnen Jørgen Sverdrup Hersleb (1748 – 1819) giftet sig med Anne Lydia Borchmann, datter av borger Svend Borchmann og hustru Else Marie Meyer. I dette ledd var der ogsaa
– 4 –
9 barn, hvorav 6 døde tidlig. Av de gjenlevende var den senere professor i teologi ved universitetet i Oslo Svend Borchmann Hersleb (1784-1836), samt Else Marie Meyer Hersleb (1776-1838). Hun var først gift med Thøger Bech og efter hans død med proprietær Jonas Greger Walnum (1771-1838).
Denne siste var en sønn av handelsmann paa Løvøen i Herø Ole Henrik Walnum og hustru Else Marie Greger.
Det har vært antatt at Walnum-navnet oprindelig skriver sig fra Jämtland, men det ansees nu mer sannsynlig at det har tilhørt en gammel nordlandsk slekt.
Jonas Greger Walnum overtok ved sitt giftermaal Hersleb-familiens del av det Angellske gods. Utbyttet av eiendommene blev tidligere delt hvert aar, men nu forlangte de Angellske stiftelser sin del av godset utskilt. Der blev trukket lodd om de to parter, og den del som falt paa Jonas G. Walnum blev senere kalt «Walnumgodset».
Jonas Greger Walnum hadde 15 barn, hvorav den eldste, residerende kapellan og senere sogneprest til Herø Jørgen Olaus Hersleb Walnum (1799-1883) overtok godset. Han solgte det senere og flyttet 1867 til Bergen hvor han kjøpte en eiendom paa «Brødretomten» i Sandviken. Han var først gift med Christiane Holst og efter hennes død med Pouline Marie Jensen.
Av hans 12 barn skal her nevnes Lydia Jakobine Walnum (f. 1853), som i 1893 blev gift med sin fetter Jakob Rosted Suur Walnum.
Den 13de i rekken av Jonas G. Walnums barn var brødrene Walnums far, Svend Borchmann Hersleb Walnum, f. 18. februar 1816, død 5. juli 1889. Som ung bodde han hos sin morbror professor S. B. Hersleb i Oslo. Han begynte som prest paa Sørlandet (Vanse og Hommedal), hvor han kom i forbindelse med den herrnhuttiske bevegelse. I 1851 blev han prest ved Bergens straffanstalter, i 1855 residerende kapellan og i 1864 sogneprest til Nykirken. Sogneprest Walnum til Nykirken var i sin tid Bergens mest ansete og avholdte prest. Hans navn hadde en sjelden god klang over hele vestlandet. Da sønnen, Jakob Walnum, senere reiste omkring og talte omstreifernes sak, viste det sig paa mange steder at farens navn banet vei for ham.
I «Bidrag til den norske kirkes historie» II s. 371 skriver D. Thrap om sogneprest S. B. H. Walnum til Nykirken :
«Han vil bli minnet lenge som en av de merkeligste prester i den norske kirke i dette aarhundrede. Han har uten tvil bedre enn de fleste utfylt den plass paa hvilken han blev satt, og uten aa besitte nogen egentlig fremragende begavelse var han i rikt maal utstyrt med de egenskaper som nettop krevedes der hvor han fikk sin virkekrets. Han maa sies aa være en av dem der maatte sies ikke aa være anlagt paa aa virke i det store, men hvis gjerning i
– 5 –
livet dog har hatt meget stor virkning.
«Han har ropt sig trett paa syndere», sa en syk kvinne for mange aar siden, da man fryktet for aa miste ham. Det kunde staa som en gravskrift over den fromme og nidkjære tjener og være et sant uttrykk for menighetens anerkjennelse og savn».
Sogneprest Walnum til Nykirken blev 1846 gift med Anna Elisabeth Suur (1818-1891). Hun var en datter av sogneprest til Børre Jakob Rosted Suur og hustru Margrethe Elisabeth Boyesen.
En annen datter av sogneprest Suur var gift med sogneprest til Balestrand Harald Ulrik Sverdrup (1813-91), bror av statsminister Johan Sverdrup (1816-92). Sogneprest Walnum hadde 5 barn: 1. Marie Margrethe Walnum (1847-1922) g. m. prost Georg Severin Schjelderup. 2. Svend Borchmann Hersleb Walnum (1849-1924). 3. Jakob Rosted Suur Walnum (1851-1925). 4. Anne Lydia Lovise Walnum (f. 1853), g. m. sogneprest Emil Riis, og 5. Jørgen Sverdrup Hersleb Walnum (1855-92) g. m. Inga Pettersen.
Sogneprest Walnum til Nykirken ordnet og nedskrev de optegnelser hans onkel, professor Hersleb, hadde samlet til slekt-registret. Under Jørgen Sverdrup Hersleb, gamle Walnums bestefar, staar anført efter Treschow : «—og legger jeg merke til Guds synderlige varetekt og velsignelse over broder Jenses avkom og descendenter, som har frembragt biskoper og berømmelige lærere i Guds kirke næsten i 250 aar, som hosføiede stamtavle viser. Gud lade denne stamme fremdeles være velsignet inntil verdens ende !»