– som man kan lese av historien fra begynnelsen av det nittende århundrede, var det ikke kun blandt embedsstanden og de høyere borgerlige kretser at patriotisme og nasjonalistiske ideer kom til uttrykk; og ser vi et par tiår videre frem i århundret skjedde en ytterligere sentralisering omkring by-strøkene, noe som bidro til stadig økt engasjement blant folket; politikken som ble ført skjedde utfra en stedlig nasjonalforsamling, selv om vi fremdeles kan tale om en embedsmannsstat der statsrådene ble utpekt av kongen, med sitt faste tilhold i Stockholm; og ble i stadig større grad et samtale-emne blant leg og lærd.
Imidlertid må det slåes fast at den politikk som ble ført ut fra den utøvende gren av statsapparatet i stadig større grad ble et samtaleemne blant leg og lærd; i tillegg til at lovene ble fremmet, diskutert og vedtatt av en nasjonal lovgivende forsamling. Et annet demokratisende element er naturligvis den gradvise endring som bevitnes omkring Stortingets sammensetning; ikke minst innføring av sterkere lokaldemokrati ved Formannskapslovene av 1837 fikk ikke mye å si for folkets engasjement;
– les videre her enkelte interessante patriotiske røster blant de jevne samfunnsborgere :