– er omtalt i enkelte kilder; oftest på en slik måte at han skulle representere den del av landets geistlighet som stod nærmere det rasjonalistiske tankegods som ble formidlet rundt om i vårt land.
Ikke i minst grad den yngste sønnen, presten Paul Irgens Dybdahl, omtaler ham i sin egen selvbiografi (les den her), og er også den som på familiens vegne fra sin prestetjeneste i sognet Fåberg rykker inn farens dødsnotis i avisen «Den Norske Rigstidende» for 16. februar 1829, etter bortgangen på prestegården i Øyer i Gudbrandsdalen vel 2 uker tidligere – den 30. januar; og slik vi ser av det nedenstående :
At vor elskede Fader, Provst og Sogneprest til Øyer i Gudbrandsdalen, Peder Dybdahl, ved en rolig Død den 30te dennes forlod dette Timelige, i en Alder af omtrent 80 Aar og 3 Maaneder, bekjendtgjøres herved for fraværende Slægt og Venner.
Hans Bortgang beredet ved flere Aars Svaghed og Aftagelse i Kræfter, var os vel ei uventet men dog tung, da vi i ham savne en god Fader.
Dog medens vi med erkjendtlige Taarer væde hans Grav, ville vi ei, om det stod til os, kalde ham tilbage; thi vi haabe :
At Gud for Christi Blod
Har gjort hans Afsked god.
Øyers Præstegaard, den 30te Januar 1829. Paa egne og Sødskendes Vegne : P. I. Dybdahl, pers. Capellan til Faaberg.