– ble også kjent gjennom sin far Salve Aslaksen Steen (1800 – 1859); denne faren ble karakterisert som en av de solide «gammel-Haugianere» i Kristiansand og av de samfunnsstøtter som bar arven etter Hans Nielsen Hauge videre; dette førtes igjen over til sønnen Axel (Aksel) Andreas, født i Kristiansand 6. september 1840. I den sammenheng bør nevnes det den unge skribent Erik Wullum skrev i sitt minneord etter Axels bortgang 6. oktober 1889 – om den arv Axel bar videre og som Wullum kalte «Haugianernes Samfundsbestrebelser».
I Kristiansand drev Salve Aslaksen (Aslachsen) Steen fra slutten av 1838 trykkeri- og avis-virksomhet under navnet S.A. Steen; men før han nådde dithen at han drev dette selv, var han mange år i tjeneste, først under opplæring, siden som svenn og fra slutten av 1820-årene som faktor i trykkeriet eiet av den aktede Ole. P. Moe; les mer nedenfor om utviklingen av trykkeri- og avisdriften i Kristiansand og som Steen-familien ble en del av.
Bildet vi her ser er av Salves eneste sønn Axel Andreas. Vi forteller nedenfor historien om Axel A. Steen selv gjennom utviklingen av den virksomhet han fra 1867 ble en del av og som hadde en mange tiår lang tradisjon i Kristiansand.
Slik det i mange sammenhenger er beskrevet om de tidligste generasjoner blant Haugianerne, sendte disse gjerne sine sønner avsted for å skaffe seg teoretisk utdannelse, gjerne innen teologien; dette var også tilfellet med Salves sønn Axel – han startet på teologi-studiet ved Universitetet i Kristiania, men skiftet snart til det juridiske fagfelt. Likevel var det på et helt annet område, nemlig som avismann og trykkeri-eier, at Axel skulle gjøre seg gjeldende. Etter endt juridikum i 1867 reiste han tilbake til sin fødeby og gikk inn i avis- og trykkeri-driften etter hans avdøde far Salve og som moren Ingeborg hadde overtatt ansvaret for etter farens bortgang i 1859. Da Ingeborg selv gikk bort 81 år gammel 18. desember 1883 overtok Axel alt formelt ansvar for familie-virksomheten; se her – og nedenfor – bekjentgjørelsen i avisen i januar 1884 av det nye eier- og driftsforhold, meldt til byens magistrat. Det ble imidlertid ikke mange år Axel selv forunt å stå som eier og leder av trykkeriet og avisutgivelsen, da han gikk bort allerede 6. oktober 1889, 49 år gammel;
– og les mer om far og sønn Steen på følgende sider :
Historien som ligger bak Salve Steens overtakelse av både trykkeri og blad-utgivelse fra slutten av 1838 er verd å dvele ytterligere ved, siden avishistorien helt tilbake fra høsten 1804 og til Axel Andreas Steens bortgang i 1889 involverte sterke haugianer-interesser – påskyndet fra starten av Hans Nielsen Hauge selv. I den sammenhengen er især forbindelsen mellom Moe-familien, opprinnelig fra Røros-traktene, og Kristiansands-familien Steen, representert ved Salve A. Steen, av stor interesse. Men den første spire til haugiansk trykkeri-virksomhet i Kristiansand spores ved Hauges personlige venn Hans Thorsen Bachruds (i enkelte kilder kalles han Hans Thoresen Bacherud) ankomst til Kristiansand, oppmuntret av Hauge selv og den som dannet inngangsporten til denne særegne Kristiansand-historien.
Trykkeri og bladutgivelse i Kristiansand by hadde tradisjoner tilbake fra 1780, da boktrykker Andreas Swane ble gitt kongelig konsesjon og begynte utgivelsen av «Christianssandske Ugeblade». Knapt et tiår senere, i 1788, gikk dette inn på bakgrunn av Swanes vansker med driften, men utkom på ny med sitt første nummer 8. januar 1790, da med nye eiere og under navnet «Christianssands Adresse-contoirs Efterretninger»; fremst blant disse nye menn var Raadmand Michael Glückstad, som etter kort tid ble ene-eier av hele virksomheten – både trykkeri og avisdrift.
Ved denne endring finner de nye eiere i det første utkomne nummer å uttale følgende : «I allerunderdanigst Følge heraf er Trykkeriet, uagtet den store Forvirring, hvori vi modtoge samme, dog saaledes istandbragt osv.». Det var dermed en oppgave å få satt dette i en brukbar stand og den som etter overtakelsen ble ansatt som de nye eieres faktor, dvs. lederen av trykker-virksomheten, var Peder Taraldsen Høeg. Han var en ung mann, som snart skaffet seg en større familie, og ble stående i tjenesten som trykker helt frem til det omkring 1804 skjedde den endring som interesserer oss i relasjon til de fremtidige virksomhets-eiere far og sønn Steens roller og posisjon.
Høsten 1804 bragtes Hans Nielsen Hauge inn i det som videre skjedde innen denne næring; selv hadde Hauge benyttet dette trykkeriet helt fra tidlig i desember 1798, da han ankom Kristiansand fra Bergen etter sitt første opphold der fra samme sommer; i hans bok fra 1816 «Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser, osv.» skriver han på side 17 og § 25 (avsnitt) at han fjorten dager før jul 1799 ankom byen 14 dager før jul og leverte til trykking hans norske oversettelse av et opprinnelig gammel tysk skrift, også utgitt på dansk i 1775, og som Hauge gav tittelen«Kort Udtog af den berømmelige Doctor Thauleri Omvendelses Historie». Etter trykking dro han videre østover. Hos samme faktor Høeg fikk han i 1803 trykket sitt «Fjerde Oplag» av boken og i samme bokbind i 1803 inneholdt dette også Hauges egen «Betænkning til Guds Børns Samtale med sin Skabere, Gud og Fader osv.» – slik det står på første side av denne : «Udgivet af Hans Nielsen Hauge, Kiøbmand i Bergen. Christiansand, 1803. Paa Udgiverens Forlag, trykt i Addresse-Contoirets Bogtrykkerie af Peder Høeg». Det følgende året (1804) ble av Peder Høeg trykket det som ble kalt «Tredie Hefte. Første Oplag» av Hauges egen «Christendommens Lærdoms-Grunde».
han allerede i 1799 var i kontakt vedrørende mulig kjøp av trykkeriet i Christianssand og at han dermed må ha vært i forbindelse med Raadmand Glückstad og faktor Høeg ved sine første besøk i Kristiansand; interessant er det også at Hauge tok kontakt med en «Bogtrykker St.» om tilrådeligheten ved et mulig kjøp av trykkeriet; denne «Bogtrykker St.» må ha vært Willum Stephanson i Trondhjem, som Hauge kjente godt og som allerede i 1799 hadde trykket hans bok «De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke». Og året etter trykket Stephanson den lille boken «Christelige Levnetsregler».
Hauge hadde selv besett trykkeriet i Kristiansand, siden han ved tilbakeblikk i 1816 nevner at det fantes å være i en forfallen tilstand. Boktrykker Stephansen tilrådde oppkjøpet og Hauges tilskrev sin gode venn fra Helgøen ved Mjøsa Hans Thorsen Bachrud om han var villig til å kjøpe dette. Det var han. Hans Bachrud var født i 1776 og dermed en ung mann. Hauge måtte kjenne til Bachruds formuestilstand eller også var det slik at også andre av vennene ville bidra med penger. Bachrud tilflyttet ganske snart Kristiansand, der han også tok borgerbrev som kjøpmann.
Ved sin første reise til Danmark våren 1800 hadde Hauge tatt med seg den 16 år gamle Christopher Grøndahl (Grøndalen, født i Ullensaker 24. februar 1784), sønn av Hauges gode venn Anders Christophersen Grøndalen i Christiania, boende «Paa Kuskebakken» – rett nedenfor Gamle Aker kirke (mot Akerselven); omkring tiden da Christopher var ca. 6 år gammel hadde familien flyttet fra Ullensaker (nær dagens Nordkisa) og inn til Christiania. Og i de tidlige år av Hauges reiseliv, da han oppholdt seg i hovedstaden, var Grøndalen-(Grøndahl) hjemmet et sted der han især kjente seg velkommen. Sønnen Christopher ble vakt i samvær med Hauge og fulgte også sin «læremester» omkring i oppbyggelser. Bekjentskapet ledet våren 1800 til det store spranget at Christopher slo følge med Hauge sør til Danmark og der oppnådde lærekontrakt ved trykkeriet drevet av enken etter Paul Herman Høecke i Kjøbenhavn (slik det står på forsiden av flere av Hauges bokutgivelser fra 1800 «Trykt hos P. H. Höeckes Enke»); dette var ett av de trykkeriene Hauge benyttet til trykking av flere av sine tidlige skrifter, så tidlig tilbake som i 1799, før han selv hadde besøkt Danmark.
I 1803 oppnådde Christopher svennebrev i Kjøbenhavn og ankom i 1804 til Kristiansand, der han startet i tjeneste hos Hans Bachrud og ble hans faste trykker frem til 1809. I «Christianssands Adresse-Kontoirs Efterretninger»s utgave av 5. oktober 1804 oppgis Grøndahl som trykker av bladet, selv om Bachrud var trykkeri-eier, mens utgiver av avisen fremdeles var Glückstad.
I forbindelse med Baches oppkjøp ble den mangeårige faktor/boktrykker Peder Høeg satt til side, da Hauge og Bache ønsket en av sine egne som leder av trykkeriet; allikevel får Høeg i bladets nummer av fredag 28. september 1804 – det siste nummer der Høeg selv var oppført som bladtrykker – sin avskjedshilsen inntatt og der især utgiveren Glückstad gis takk. På dette tidspunkt hadde Høeg vært faktor i nesten 15 år – og hans hilsen lyder som følger : «Da jeg nu i en Tid af 15 Aar har varet Factor for Herr Raadmand Glükstad paa Bogtrykkeriet her i Byen, men nu paa Grund af Forandringen med samme, ikke længere bliver hvad jeg har været. Saa er det jeg herved offentlig bevidner Hr. Raadmanden min Taksigelse for den forgangne Tid; men haaber tillige at velbemeldte Hr. Raadmand Glukstad (som og i Tillid til Stædets øvrige højrespective Indvaanere), om atter en Forandring skulde indtræffe, jeg da for at underholde mig og Kone samt 4 Børn maatte komme i min forrige Vei igjen, da jeg som hidtil med Redelighed skal beopagte (som det tyske «beobachten» : skjøtte/se til/red.) samme. Christiansand, den 28 Septbr. 1804. Peder Høeg». Her skinner en tone av vemod gjennom det faktum at det ikke lenger skal fortsette som før – og en ny mann rykker inn i hans sted.
I samme bladnummer av 28. september 1804 var inntatt Hans Nielsen Hauges brev til bladets lesere og skrevet i Jylland i Danmark og undertegnet 23. august, altså mer enn 1 måned tidligere, hvilket også viser de vanskelige kommunikasjoner, og i hvilket korte brev Hauge viser sin praktiske sans og observasjonsevne, med tanke på hva som kan gavne mennesker ved utvekslinger av erfaring og nyvinninger mellom de to land – les Hauges brev på denne siden.
I nesten 5 år stod Chr. Grøndahl i Hans T. Bachruds tjeneste, og oppført første gang 5. oktober 1804 og siste gang 2. juni 1809 som den som trykket bladet/avisen; sommeren 1809 reiste Grøndahl tilbake til Christiania og muligens etter Hauges råd (Hauge var på det tidspunkt frigitt fra selve fangetilværelsen på Agershuus) inngikk som «Factor» ved den kjente avismann Niels Wulfsbergs trykkeri i hovedstaden; dette overtok han imidlertid eierskap over 3 år senere – i 1812 – bare 28 år gammel. I en notis i «Christiania Intelligentssedler» for fredag 18. desember 1812 undertegnet av Christopher Grøndahl selv stod følgende å lese på avisens framside : «Med Kongelig allernaadigst Bevilling har jeg oprettet et Bogtrykkerie her i Staden, som findes i Hr. Pastor Wulfsbergs Gaard ligeoverfor Raadstueporten, hvor Enhver, som hos mig maatte ønske Noget trykt, vilde behage at nedlægge Ordres (bestillinger/red.). Christiania den 18de December 1812. Christopher Grøndahl».
Nede i Kristiansand fortsatte avis-utgivelsen som før, bortsett fra at i «Christianssands Adressecontors Efterretninger» for 2. juni 1809 står Bachrud selv som trykker av avisen, hvilket tyder på at han selv har opparbeidet seg tilstrekkelig med kunnskap i trykkerfaget at han kan skilte dette utad og fremstå som mester. Samarbeidet med Glückstad som avisutgiver fortsatte enda noen år, fram til lørdag 21. mars 1812, da Bachrud også overtok selve avisutgivelsen. Han forestod sin husholdning alene, han var ugift, og etter sedvane hadde en mester de ansatte besørget med både kost og losji.
Det forundelige sammentreff finner vi ved at inne i Christiania var bondegutten Ole Pedersen Moe fra Røros-traktene ankommet omkring 1808 for å arbeide. Han var på denne tid omkring 24-25 år gammel (f. 1783). Kilder oppgir at han var blant Hauges venner allerede fra sitt barndomshjem og derfor ferdedes i haugianer-miljøet inne i hovedstaden. Der fantes også 4 søstre Nesterud fra Thoten i forskjellig tjeneste; den ene av søstrene, Lucine Johannesdtr. (kildene skriver også «Lusine»), trådte etterhvert i så nær forbindelse med Ole P. at det ble oppfattet som en forlovelse mellom dem.
Hans Bachrud kom inn til hovedstaden sommeren/tidlighøst 1809 – kanskje ble reisen foretatt sammen med Christopher Grøndahl, som hadde oppsagt sin posisjon i Bachruds tjeneste; Bachrud selv ankom Christiania med det formål å søke råd hos Hauge om den videre drift av trykkeriet i Kristiansand. Han kjente sterkt på behovet av en hustru/en medhjelp i tjenesten og livet forøvrig. Kontakten med Hauge og dennes involvering resulterte i at det ble knyttet forbindelse mellom Hans Bachrud og Lucine Bachrud og Hauge overtalte både Lucine og Ole P. om det riktige i at de oppgav forbindelsen, noe de begge gikk med på. Denne overraskende vending resulterte i at bryllup stod mellom Hans B. og Lucine N. da de begge ikke lenge etter var ankommet til Kristiansand; vielsen ble foretatt i hjemmet hos Bachrud den 29. september (1809). Ved ekteskapsinngåelsen var Hans Nielsen Hauges eldre bror Ole Nielsen Hauge en av forloverne, den gang kalt «Cautionist». Den andre var Hauge-brødrenes slektning Gunder Nielsen Ramstad, noen ganger kalt Gundro Viulsen R., også fra Smaalenene. Begge disse befant seg i Kristiansand.
Enkelte kilder oppgir at Hans B. var blitt enkemann hjemme i Kristiansand og derfor søkte en ny hustru, men dette er ikke riktig, ettersom ministerialboken noterer følgende : «Den 29de September copuleredes i Huset (først står «Kirken» men dette er overstrøket/red.) efter Kgl. Bevilling Ungkarl og Bogtrykker Hans Thorsen Bachrud og Pigen Lusine Johannesd.». Vi må derfor gå ut fra som sikkert at denne innføring angir det korrekte forhold.
Ole P. Moe fikk etter dette Hauges hjelp til å få en stilling hos den aktede handelsmann og sin nære venn Arnt Solem i Trondhjem; på den måten kom Ole nærmere sin slekt og familie. Men han forble ugift enda noen år.
Fra mars 1812 overtok Bachrud også selve avisutgivelsen fra Glückstad, men fra omtrent samme tid ble han rammet av sykdom og dermed gradvis svekket, til han gikk bort i sitt hjem søndagen 25. september 1814, bare 38 år gammel. Den kilden vi har til denne siste opplysning, er hustruen Lusines notis i deres egen avis «Christianssands Adresse-Contoirs Efterretninger» for 28. september 1814, hvor følgende står å lese :
«Dødsfald. Sørgeligst bekiendtgiøres for Slægt og Venner, at den 25de dennes døde min elskelige og uforglemmelige Mand Hans Thorsen Bachrud af 2 1/2 Aars Bröstsvaghed, i sin Aldders 38 Aar, og 5 Aars kierligt Ægteskab. Som hans Vandel var stille her i Tiden, saa var og hans Endeligt roligt og overladt i Guds Villie. Mit eget, hans gamle Moders, vort Barns og övrige Families Tab er os meget føleligt; kun den Tröst, at han henvandrede til det Bedre og vi engang samles hvor ingen Möje eller Skilsmisse er, beroliger os. Christiansand den 27de Septbr. 1814. Lusine sal. Bachrud».
Det er derfor naturlig å tenke at det var tuberkulose han var rammet av og som ofte fikk et langvarig forløp, inntil døden inntrådte. Hans ble begravet den påfølgende torsdagen den 29. september; hustruens få ord antyder det fine forhold som må ha eksistert mellom mann og hustru, tross den spesielle måten deres kontakt ble knyttet. Litt mer enn 3 1/2 år før bortgangen, den 21. februar 1811 hadde de fått datteren Maren Lusine.
Men i denne for familien tragiske stilling skjedde det spesielle at det – igjen ved Hans Nielsens mellomkomst – temmelig raskt ble gjenopprettet kontakt igjen mellom enken Lusine i Kristiansand og hennes tidligere forlovede Ole P. nord i Trondhjem. Han hadde i mellomtiden overtatt den betydelige virksomhet Arnt Solem hadde etablert i byen, da Solem i 1812 var flyttet til Christiania. Da denne mulighet til å gjenforenes nå oppstod, oppgav Ole P. sin stilling og virksomhet i Trondhjem og reiste sør til Kristiansand, der de to nå fant sammen og «den 23de Juni (1815) copuleredes i Huset efter Bevill. Kjøbmand Ole Pedersen Moe og Lucine Johannesd., Bogtrykker Hans Thorsen Bachruds Enke». Også ved denne ekteskapsinngåelsen var Ole Nielsen, nå registrert som «Kjøbmand», en av forloverne, sammen med en annen av Hans Nielsen Hauges gode venner, «Kjøbmand» Jonas Birkrem.
Ole P. etablerte seg deretter i Kristiansand og overtok trykkeri- og bladvirksomheten etter Hans Bachrud og firmaet O.P. Moe ble etterhvert et begrep i Kristiansand og vidt omkring; ikke minst regnes Ole P. som en av Hauges trofaste medarbeidere innenfor Haugianerbevegelsen og ble etter Hauges egne bortgang i 1824 regnet blant bevegelsens «eldste» som ble rådspurt når vanskelige spørsmål av almen gyldighet for bevegelsen skulle tas stilling til.
I denne tiden og årene framover etablerte Ole seg som en av de fremste forretningdrivende i Kristiansand og med aktelse og betydning vidt omkring og med aktivitet innen stadig nye virksomhetsgrener; hans svært betrodde mann i trykkeriet utover i 1820-årene ble Kristiansandsgutten Salve Aslachsen Steen, født 1800; fra sent på 20-tallet ble han trykkeriets «Factor», den daglige leder av dette. Slik var stillingen, allikevel med Ole P. selv som avisens ansvarlige trykker og utgiver og med det formelle ansvaret, helt fram til slutten av 1838, da Salve A. Steen kjøpte både trykkeri og avis og stod deretter som avisens forlegger og utgiver. Salve Steen skriver i avisutgaven av 27. desember 1838 blant annet følgende om overtakelsen og undertegnet 14. desember : «At Undertegnede, der i en Række af Aar som Factor har bestyret Hr. O. P. Moes Bogtrykkerie, nu er bleven Eier af dette og Adressecontoret, som jeg fra anstundende Nytaar agter, efter dertil meddeelt Kongelig naadigst Bevilling, at drive for egen Regning o.s.v.».
Avisen/bladet «Christianssands Adresse-Contors Efterretninger» begynte deretter sin nye serie med «Første Aargang No. 1» fra «Onsdagen den 2den Januar 1839»; og fra utgaven av 3. juli 1840 fikk avisen nytt navn : «Kristianssands Stiftsavis»;
Fra midten av 1830-tallet skjedde det at Salve Steen også på den private arena fikk styrket sine aksjer i forhold til Moe-slekten, idet han ble kjent med Ole P. Moes niese Ingeborg Axelsdatter fra Røros, datter av Oles eldste bror Axel; hun var født på Røros i 1803 og var dermed 3 år yngre enn Salve. Dette nære bekjentskap førte til at bryllup ble avtalt mellom disse to og Salve reiste sammen med faren Aslach Salvesen 5. august 1836 fra Kristiansand til Oslo og deretter landeveien til Trondhjem, der bryllup stod i Vår Frue kirke 30. august. Vel 3 uker senere, den 22. september, ankom de nygifte tilbake til Kristiansand med dampskipet «Constitutionen». Året etter fikk paret sin første datter og 6. september 1840 ble de foreldre til sønnen Axel.
Salve A. Steen drev sin trykkeri- og avisvirksomhet på en aktverdig måte; men allerede 11. juli 1859 gikk han bort, 59 år gammel, og hustruen Ingeborg skrev følgende i en notis få dager etter : «At min elskede Mand, Bogtrykker S. A. Steen, d. 11te ds. efter et kortvarigt Sygeleie ved en blid og rolig Død indgik til den evige Hvile, 59 Aar gl., bekjendtgjøres herved med Savnets og Vemodens Smerte for Slægt og Venner paa Börns og egne Vegne. Kristianssand d. 16de Juli 1859. Ingeborg Steen, født Moe». Og umiddelbart etter skrev hun : «Til Alle dem, der viste den Afdøde den Ære at ledsage hans jordiske Levninger til deres sidste Hvilested, saavelsom til enhver Anden, der har viist os Deeltagelse i vor Sorg, aflægges herved vor hjertelige Tak. Ingeborg Steen, født Moe».
Tilbake stod Ingeborg Steen med sine 3 barn, eldstedatteren Caroline Marie, født 1837, sønnen Axel og yngstedatteren Laura Oline, født i 1843. Og en ny fase i avis- og trykkeridriften startet, da Ingeborg like etter Salves bortgang skrev : «At de af min afdøde Mand Bogtrykker S. A. Steen drevne Forretninger fortsættes paa samme Maade som hittil, under samme Firma og under Bestyrelse af Bogtrykkeriets Factor. Hr. H. A. Ruud, til hvem jeg har overdraget min Prokura i alle Forretninger, som angaae Bogtrykkeriet, tillader jeg mig herved at bekjendtgjøre, idet jeg beder om, at den min afdøde Mand stedse skjænkede Tillid fremdeles maa blive Firmaet til Deel. Christianssand, 25de Juli 1859. Ingeborg Steen». Denne Hans Andreas Ruud var bergenser, født i Bergen i 1837 , var dermed bare 22 år gammel da han ble Íngeborg Steens betrodde medarbeider de årene som fulgte, innen sønnen Axel i 1867 hadde avlagt juridisk embedseksamen i Christiania og returnerte til Kristiansand for å inngå i familiens virksomhet.
Noe mer må sies om den unge lederen av trykkeriet, Hans Andreas Ruud; han var en mann helt etter Haugianer-familien Steen hjerte, og naturligvis det samme relatert til familien Moe. Allerede i midten av oktober 1856 var han ankommet til Kristiansand, i egenskap av boktrykker og ble etter dette engasjert som medarbeider i S.A. Steens trykkerivirksomhet.På dette tidspunkt var han bare omkring 20 år gammel, men må ha vært særdeles flink, da han allerede etter kort tid ble antatt som trykkeriets faktor, dvs. trykkeri-formann. Dette var han da eieren selv, Salve Steen, gikk bort i kuli 1859. Han viste også andre sider som raskt gjorde ham aktet i lokalsamfunnet, slik som da han ved den offisielle 17. mai feiringen i Kristiansand i 1860 holdt et foredrag, som det to dager deretter, i «Stiftsavisen» for «Løverdagen den 19de Mai» blir referert at «Hr. Faktor Ruud sendte derpaa i et vakkert Foredrag for Sverrig en forsonlig Hilsen til vort kjære Broderfolk, og udhævede, at flere af dets gjæveste Mænd vare komne os tilhjælp for at sprede de Skyer, som nylig syntes at ville formørke Unionens Horizont. – Ogsaa dette Foredrag skulle vi senere meddele in extenso (i sin helhet)» . Det har ikke lykkes ´borgerskolen´å finne dette og de skyer det siktes til i den unge Ruuds foredrag, gjalt den pågående strid om «Statholderposten», som skapte så stor misnøye i den norske befolkningen, da den etterlot inntrykket av Norge som et «lydrike» under Sverige; dette kan du lese om annetsteds her. H.A. Ruud var også «Formand i Haandverkerforeningen» i Kristiansand i 1860-61, likeledes finner vi ham som aktiv deltaker ved det «Turn-, Sang- og Musikmøde» som ble arrangert i Grimstad søndagen den 23. juni 1861 (St. Hansaften), der Ruud var med som en av de ledende fra «Kristianssands Handelsstands- og Haandverkerforeninger» og disses kor og holdt både tale og takketale på vegne av sine bysborgere.
Ikke minst engasjerte Ruud seg i kristelige saker, også i en for nordmenn i utgangspunktet fjern sak som omhandlet de kristnes situasjon i Syrien (Syria), der alvorlige forfølgelser i løpet av 1860 hadde foregått mot kristne av ulike konfesjoner især i områdene Damaskus, Saida (Sidon), Hasbeya, Kesruan (Keserwan) (alle de 3 siste i dagens Libanon). Denne tragedie var først kommet det norske folk til kunnskap gjennom en artikkel i bladet «Norsk Kirketidende» av «Søndag.. den 2den September 1860» – som et «Nødraab» (nødrop) sendt opp hit fra Tyskland; tittelen på artikkelen var : «De syriske Christne. Et Raab om Hjelp». «Norsk Kirketidende» lot medfølge en oppfordring til avisredaksjoner landet rundt om å gjøre saken kjent; «Stiftsavisen» meddelte i oktober at denne oppfordring var blitt fulgt i byer som Kristiania, Drammen, Stavanger og Bergen. Samtidig la «Stiftsavisen» i Kristiansand fram en liste i «Adressekontoret/Stiftsavisen» der de som ville yte noe til saken, kunne tegne seg og innlevere sitt bidrag; dette var det H.A. Ruud som forestod – les her mer om denne «utenlandske» sak, som engasjerte mange over det ganske land – på tross av at sommeren 1860 var et uår for norsk jordbruk svært mange steder i landet og mange mente at en slik sak var viktigere for et fattig land som Norge.
Historien med Haugianernes virke innenfor blir ikke riktig fortalt uten at det ved denne siste etappe av blir dvelt ved Axel A. Steens tilbakekomst til Kristiansand i 1867 for å overta ansvaret for avisdriften, mens H.A. Ruud fremdeles var trykkeriets faktor; Axel hadde vært borte fra hjembyen i flere år, først for å starte på sine teologistudier, for snart å gå over til studiet av lovkyndigheten. Ler mer om ham og hans liv via de lenker som er anført ovenfor;