– og skrevet i Jylland 23. august 1804 – der Hans Nielsen Hauge oppholdt seg sommeren og tidlig høst 1804, inntil han senere på høsten vendte hjem og ble arrestert på Eker; på dette tidspunkt var rådmann Mikael Glückstad utgiver av Kristiansands-avisen; gjerne måtte Glückstad vite at det å ta inn i bladet et innlegg av «oppvigleren» Hans Nielsen Hauge ville falle Kristiansands-biskopen Peder Hansen tungt for brystet – av årsaker du kan lese om andre steder på «borgerskolen».
Som vi ser av avisens framside, var Hauges brev inntatt i «No. 39. Femtende Aargang»; avisen hadde sin oppstart i januar 1790, da avis-driften sammen med trykkeriet året før ble overtatt fra den tidligere eieren Andreas Swane. Les her mer om den første utviklingen av denne virksomheten og det oppkjøp som senere skjedde gjennom Hauges venner, først fra 1804 ved Hans Thorsen Bachrud, deretter fra 1814/15 ved Ole P. Moe, så fra 1839 til Moes faktor Salve A. Steen, gift med O.P. Moes niese Ingeborg Axelsdtr. Moe og etter Salves bortgang i 1859 ved hustruen og etterhvert med sønnen Axel Andreas Steen, frem til denne sistes bortgang 49 år gammel i 1889.
Dette interessante innlegget fra Hauges hånd, sendt fra Jylland til Kristiansand med skipsleilighet i løpet av september, viser hans sterke engasjement for næringers oppkomst og bedret drift og dermed bedre livsforhold for mennesker – både hjemme i Norge og i Danmark og overalt der han ferdedes omkring; vi ser at Hauge taler for større grad av «byttehandel», på linje med den kjente skotske nasjonaløkonom og filosof Adam Smith i verket fra 1776 kalt «Wealth of Nations»; det er naturligvis uklart om Hauge var belest i denne retning, men usannsynlig er det ikke, i sær senere under det langvarige fengselsoppholdet, da han fikk tilgang til mye ulik type litteratur; merk også at Hauge til slutt i innlegget føyer til usikkerheten om sin fremtid og hvilke muligheter som kunne gies til å kunne formidle mer om disse tanker og ideer han bærer på – han skriver f. eks, «.. om jeg lever i Frihed..».
Like før denne sin annen Danmarks-reise i 1804 var han via en venn blitt gjort kjent med innholdet i en skrivelse fra det danske kanselli til styrelsen i Norge der ønsket ble fremmet om innsamling av informasjon og uttalelser om Hauge og hans virksomhet. Selv om Hauge på hjemveien til Norge i september reiste innom Kjøbenhavn, lot han være å kontakte «nogen af den høieste Øvrighed» i hovedstaden, noe han først hadde planer om å gjøre, men reiste raskt derfra over videre over Helsingør og derfra med båt til Frederikshald (Halden); ikke lenge deretter ble han – slik historien i detalj forteller – i slutten av oktober pågrepet av lensmannen i Hokksund/Eker mens han befant seg på Eker Papirmølle – les her i Hauges egen bok «Reiser..» på sidene 52-55 om den siste fasen i hans liv før fengselstiden i startet ved slutten av 1804;
– Hauges innlegg i Kristianssands-avisen av fredag 28. september 1804 kan du lese nedenfor :
Det er bekiendt, at de Ting vi haver meget af, agtes lidet, og ei saa vel benyttes som det Manglende. Saa kan jeg og her erfare, at som Kornavlingen er megen, især Havre ei agtes, da den ikke bruges til Menneskenes Brød, men mange tusinde Tønder forødes til Kreaturene, og ellers meget Korn forødes til Brændeviin; saaog ved de meget slette Møller, som ikke kan male vel Bygmeel mindre Havre, men forøder ved Gryn og grov Maling, som Naturen lærer er mere Ødselhed.
Jeg tænker og at Jorden ved en og anden Prøve samt med Flid at dyrke kunde kiendelig forbedres, meget lettere end de fleste Steder i Norge. Især er her en aabenbar Daarlighed og Skade ved de store Landsbyer, der ligger sammen i en Dynge eller Dyb af Marker, saa at dersom de i den Sted (istedet/red.) laae adspredte paa beleilige Pladser og Høider, især hvor smaae Vande kunde strømme om Giødningsstædet, da giødede (gjødslet/red.) det Jorden til en langt mere Fuldkommenhed.
– Meget andet tænker jeg her kunde læres, især af de, der var flittig at arbeide og levede sparsommelig, samt kunde faae de duelige Heste fra Norge, der er stærkere, endskiøndt de bliver foret med En Syvendedeel saa meget Korn som de her.
Ligesaa kunde de i Norge lære at bruge Torv istedetfor Brændeved som de her, ja, og endeel Stæder i Norge især paa Hedemarken nyelig har paataget samme, hvorved de ei allene sparer Arbeide, men og Skovene, som kan anvendes til andre Fornødenheder, Huus og Kul m. m.; og som de her trænger meget til Træe og Jern etc., saa kunde Kornvare herfra faaes til Norge igien; thi naar Gud havde skabt Mennesket, saa sagde: han : Det er ikke godt, Mennesket er allene, jeg vil giøre ham en Medhielp, saaledes haver Herren og skabt Verden, at det ene Land skulde være det andet til Hielp, som, om jeg lever i Frihed eller Gud vil, da agter at tale med eder videre herom m.m., hvordan vi kunde være virksomme paa Jorden til Guds Ære og Næsten at elske som os selv til Salighed.
Skrevet i Jylland den 23de August 1804. Hans Nielsen Hauge.