– utgjør forhold som belyser svært viktige og interessante avsnitt i norsk emigrasjons-historie; de norske utvandrere til Amerika bragte med seg familie, først og fremst barn, i tillegg til det de maktet å ta med av det de måtte besitte av jordisk gods og penger; viktig var deres livsforestillinger, om samfunns- og tros-/kirkeliv, det som kan sies å være nedarvet i generasjoner.
Våre forfedre og mødre møtte et annerledes oppbygget samfunn – naturligvis også da dette fremdeles var i støpeskjeen, men konstruert på basis av det de konstituerende menn – og naturligvis kvinner – oppfattet som grunnleggende menneskerettigheter, skjenket av selve Skaperen. Disse fundamentale retter eksisterte i balansepunktet mellom det man kunne kalle ulike former for tyranni (slik tilstanden var i flere av de samfunn mennesker emigrerte fra) og ulike grader av anarki. Dersom ikke de definerte grunnleggende rettigheter ble respektert av de styrende, kunne disse settes til side og erstattes av mennesker som forstod samfunnets basis.
Nordmenn bragte med seg tradisjoner og ritualer som var viktig for den enkelte og for fellesskapet, både når det gjalt det denne-sidige og det hinsidige. For var det noe våre forfedre av de seneste generasjoner visste og var innforstått med, var det livets skjørhet og forgjengelighet, hvilket ofte innebar både sykdom, nød, ulykke og en svært ofte alt for tidlig bortgang.
– les videre om elementer i nordmenns møte med det nye samfunn på følgende sider :