– les om Lusine (Lucine) Johannesdtr. Nesterud Moe – eller også Lusine Bachrud (1789 – 1878) på følgende sider :
– Lusine var født på gården Grevløs, Østre Toten (østenfor Raufoss) 18. januar 1787; omkring 1807, altså 20 år gammel, ankom hun til Christiania sammen med 3 søstre og knyttet der kontakt med Haugianerne; Hans Nielsen Hauge selv gjorde hun også senere bekjentskap med under hans fengselstid, da soningsforholdene for Hauge var blitt noe lettere. Det må også nevnes her at 2 av disse 3 søstre ble gift med landskjente Haugianere.
Ole P. Moe, født på Røros 16. juli 1783, og dermed ca. 3 1/2 pr eldre enn Lusine, var kommet til hovedstaden fra sitt hjemsted lenger nord i landet og var også blitt en del av haugianermiljøet. I Christiania knyttet han forbindelse med Lucine, på en slik måte at de to snart ble oppfattet som forlovede.
Her må berettes den særegne historie som ledet til at det i første omgang ikke ble disse to som fikk hverandre, men at de måtte vente noen år til at det kunne skje.
Dette hadde sammenheng med Hauges nære venn fra hans første vandrer-år Hans Thorsen Bachrud (i enkelte Bacherud) fra Helgøya ved Mjøsa; denne unge mann hadde på Hauges tilskyndelse ettersommeren/tidlig høst 1804 flyttet til Christianssand og etablert seg som eier av det trykkeri som helt siden omkring 1790 hadde vært i «Raadmand» Michael Glückstads eie; dette stod også for trykkingen av Glückstads og byens eneste avis/blad «Christiansand Adresse-Contors Efterretninger» og samtidig helt siden starten vært under ledelse av faktor Peder Høeg.
Stillingen ble endret ved Hans Bachruds overtakelse av trykkeriet og samtidig ved det faktum at Hans Nielsen Hauges unge venn fra Christiania Christopher Grøndahl året forut var ferdig utdannet i trykkerifaget fra Kjøbenhavn. Han hadde fulgt Hauge på hans reise til Danmark våren 1800 og trådt inn som læregutt i ett av trykkeriene Hauge benyttet i Kjøbenhavn. Han ble raskt ansett som svært dyktig i sitt fag og en mann som kunne stå ved Bachruds side i virksomheten i Kristiansand; dit ankom han i september 1804 og ble ansatt som factor i trykkeriet i Peder Høegs sted og ble dermed stående i Hans Bachruds tjeneste.
Dette vedblev frem til juni 1809, da Grøndahl fikk stilling ved Niels Wulfsbergs trykkeri i Christiania; sannsynligvis må dette ha satt Bachrud i Kristiansand i en knipe og Hans reiste derfor inn til hovedstaden for å søke råd hos vennen Hauge om veien videre fremover. Dette var nettopp den perioden da Hauge ble midlertidig løslatt fra fengselet for med sin kunnskap å bidra til å avhjelpe «saltnøden» i landet, på bakgrunn av engelskmennenenes blokade av skipsfarten. Bachrud selv hadde overtatt ansvaret for trykkeri-virksomheten og dermed som factor i eget trykkeri, hvilket betyr at han må ha tilegnet seg den tilstrekkelige dyktighet i faget. Men han manglet en som kunne stå med ham som hustru og medhjelp, ikke minst på bakgrunn av at en husholdning i regi av en mester i et fag normalt sørget for mat og husrom for de ansatte i mesterens tjeneste.
De to forlovede Lusine og Ole P samt Hans Bachrud var alle nære bekjente av Hauge selv; Bachruds la saken sin frem for ham, som mente at Lusine Nesterud ville være et passende gifte; Hauge samtalte med de to forlovede, med det resultat at de to gikk med på å heve forbindelsen seg imellom. Det ble dermed enighet om at ekteskap mellom Hans og Lusine skulle inngås straks de var tilbake i Kristianssand. For Ole P. ble resultatet at Hauge skrev til sin nære venn i Trondhjem Arnt Solem og ordnet det slik at Ole inngikk i den omfattende virksomheten Solem drev der oppe.
Ekteskapsinngåelsen mellom Hans Bachrud og Lusine Nesterud skjedde i Bachruds hjem i Kristiansand 29. september 1809. Hans Nielsen Hauges eldste bror Ole Nielsen Hauge var en av de to forloverne ved vielsen (Ole N.H. var først lensmann i Tune i 22 år, siden kjøpmann i Kristianssand og deretter det samme i Drammen – hvor han gikk bort i 1863).
Våren 1812 overtok Bachrud også utgivelsen av Glückstads avis «Christiansand Adresse-Contors Efterretninger»; samme våren ble imidlertid Hans påført en lungelidelse, sannsynligvis var det tæring/tuberkulose, og dette førte dette til en tidlig død allerede ca. 2 1/2 år etter – den 25. september 1814, etter kun ca. 5 års ekteskap og i en alder av bare 38 år; en talende notis om bortgangen ble innrykket av hustruen Lusine i deres egen avisutgave av 28. september, der «H.Th. Bachruds Enke» allerede står oppført på framsiden som avisens forlegger, utgiver og trykker; notisen vitner om at det hadde vært et godt ekteskap mellom de to, de hadde også mer enn 3 1/2 år tidligere – 21. februar 1811 – blitt foreldre til datteren Maren Lusine.
Notisen lyder som følger : «Dødsfald. Sørgeligst bekiendtgiøres for fraværende Slægt og Venner, at den 25de dennes døde min elskelige og uforglemmelige Mand Hans Thorsen Bachrud af 2 1/2 Aars Bröstsvaghed, i sin Alders 38 Aar, og 5 Aaars kierligt Ægteskab. Som hans Vandel var stille her i Tiden, saa var og hans Endeligt roligt og overladt i Guds Villie. Mit eget, hans gamle Moders, vort Barns og övrige Families Tab er os meget föleligt; kun den Tröst, at han henvandrede til det Bedre 0g vi engang samles hvor ingen Möje eller Skilsmisse er, beroliger os. Christiansand den 27de Septbr. 1814. Lusine sal. Bachrud».
Som det framgår var dette dødsfall svært inngripende på flere områder. Det som imidlertid gjør denne historien spesiell å dvele ved, er at kort tid etter bortgangen mottok Ole P. nord i Trondhjem informasjon om det inntrufne; det førte til at han og Lusine gjenopptok forbindelsen – sannsynligvis skjedde dette med Hauges vitende og gjerne mellomkomst; Ole hadde i mellomtiden overtatt hele Solems virksomhet i stiftsstaden og hadde også engasjert sin eldste bror Axels sønn Ole i denne.
Men denne nye utvikling ledet til at Ole P. avsluttet sitt arbeide og sin virksomhet i Trondhjem og reiste sør til Kristiansand for der å gjenforenes med sin tidligere forlovede. Han hadde selv under disse nærmere 6 årene ikke inngått i noen annen forbindelse. Etter Ole P.s ankomst til Kristiansand ble de to «23de Juni (1815) copulerede i Huset efter Bevill. (bevilling)«. Samtidig inntrådte han i alle deler av virksomheten etter Hans Bachrud, både trykkeridrift og bladutgivelse, i tillegg til å innvilget borgerbrev som handelsborger; med hensyn til avisdriften tok det nærmere 2 måneder – nærmere bestemt til avisutgaven av 16. august 1815 – til det stod notert på avisens framside «Forlagt, trykt og udgives 2 Gange ugentlig af O.P. Moe», og ikke lenger «H. Th. Backruds Enke». Etter giftermålet adopterte han Hans B.s datter Maren Lusine; og bare 19 år gammel (i 1830) inngikk Maren ekteskap med den 14 år eldre og samtidig adoptivfaren Ole P. Moes nevø fra Trondhjem Ole Axelsen Moe, f. 1797), han som var inngått i onkelens forretningsdrift i Trondhjem og med ham flyttet nord til Trondhjem.
Det hører også med å fortelle at denne Ole Axelsen Moes 6 år yngre søster Ingeborg, som datter av Ole P.s storebror Axel , i 1836 reiste til Christianssand og 30. august 1836 inngikk ekteskap med Salve Aslachsen Steen (1800-1859), han som fra annen halvdel av 1829-tallet var faktor (trykkeriformann) i Ole P.s trykkeri- og bladvirksomhet; dette gikk dermed ikke ut av familien Moe, da Salve Steen mot slutten av 1838 kjøpte og overtok hele trykkeri- og bladdriften. Les mer om dette avsnitt av familie-historien på følgende side.
Ole P. Moe fortsatte etter denne tid annen virksomhet til gavn for Kristiansand by, i hvilken han etterhvert engasjerte deres eneste sønn Peter Johan, født i oktober 1827 og opptok ham som medeier i virksomheten, som fikk navnet O.P. Moe & Søn. Ekteparet Moe fikk for øvrig 10 døtre. Ole selv gikk bort i hjemmet 79 år gammel 21. mars 1862 (les mer om ham her), mens hustruen Lusine gikk bort 2. februar 1878, 91 år gammel.



















































