– forfattet av rektor Holmboe og undertegnet den 14. desember 1841; på bakgrunn av artikkelens lengde, måtte «Bergens Stiftstidende»s redaksjon – som også utgjordes av Hans Holmboe selv, da han var medstifter og redaktør av avisen, sammen med skolemannen Lyder Sagens sønn Peter Albert Sagen, splitte den i 2 deler – den første kom i utgaven for «Søndagen den 19 December» – den andre del kom i utgaven for «Torsdagen den 23 December». Les dem nedenfor.
Artiklenes overskrift var nøyaktig den samme som tittelen på Henrik Wergelands på dette tidspunkt – slutten av 1841 – nylig utkomne lille bok, tilsendt alle de innvalgte representanter til det kommende Storthing fra februar 1842, altså bare omkring 2 måneder senere – boken også kommet Hans Holmboe i Bergen i hende : «Indlæg i Jødesagen til Understøttelse af Forslaget om Ophævelse af Norges Grundlovs § 2 sidste Passus, udgivet af Henrik Wergeland. Kristiania 1841».
Holmboes artikler kan dermed ansees som en form for «anmeldelse» af Wergelands lille bok (98 sider).
Hans Holmboe (les mer om ham her) var på denne tid (1841) Rector ved Latinskolen i Bergen; han var «født d. 8 Octbr. 1798 paa Ærvig-Gaard i Senjens Fogderie i Findmarkens Amt». Denne stillingen innehadde han fra oktober 1825, først som konstituert, etter den kjente rektor C.F. Holberg Arentz som nylig var gått bort. Ikke lenger etter ble han fast tilsatt i stillingen. Til Bergen var han kommet etter at han året før (1824) var blitt ansat som overlærer ved den nyeoprettede Middelskole i Kongsberg.
Holmboe var første gang på Storthinget i 1833; hans engasjement var stort – også hans etterhvert klare stillingtaken i spørsmålet om «Jøde-paragrafen» i Grundlovens § 2 var alment kjent i Bergen, slik som i dette konkrete tilfelle, der han gikk ut i et offentlig blad og støttet Henrik Wergeland og hans kamp for denne saken.
Men før dette hadde Holmboe allikevel markert seg i spørsmål om fremmedes adgang til Norge, slik Ola Hanssen skriver i sin bok fra 1835 «Norges Storthing i Aaret 1833» om Holmboe, at «videre erklærede han sig imod at naturalisere Fremmede naar ei særdeles Grunde vare derfor».
Men i denne artikkel i 2 påfølgende numre av «Bergens Stiftstidende» mot slutten av 1841 gir han sitt klare besyv med i forbindelse med i «Jødesagen»; denne sak var av en helt annen karakter og satte søkelyset på forhold det norske samfunn med dens ledere – herunder ham selv, slik han innrømmer – ikke hadde vært tilstrekkelig opplyst om;
– les de 2 interessante del-artiklene på følgende sider :