– var en egens strømning innen skaninavisk kirkeliv, oppstått ved den svenske prest og vekkelsesforkynneren Carl Olof Rosenius‘ (1820-1867) virke og forfatterskap; bevegeslen fikk sin næring fra og er sterkt knyttet til nettopp i Sverige i tiårene omkring midten av 1800-tallet.
Selv om den fikk særegne avleggere og talsmenn i Norge, kan denne i seg selv ikke sies å ha vært sær-norsk, men fant sin tilpasning i et norsk jordsmonn.
Rosenianismen er ansett som den skandinaviske varianten for tilbakevenden til en mer tradisjonell luthersk evangelie-forståelse, der pietismens sterke fokus på en subjektiv og personlig guds-åpenbaring trer mer tilbake.
– les videre om denne særegne strømning på følgende sider :