– i Norsk Biografisk Leksikon; Bind 6 – Oslo 1934;
Helseth, Hovel, 1779 —1865, industridrivende, sønn av leilending John Hovelsen H. og Else Erichsdatter, f. på Helset i Nes på Hedmark 27/8 1779.
1799—1806 ansatt ved enkemadame Teisners kjøbmannshandel på Kongsberg, 1806—11 lærer ved Alunverkets skole i Oslo (Gamlebyen), 1811—22 kjøbmann i Drammen, 1822—40 gårdbruker på Ulverud, Nedre Eiker.
Grunnlegger av, interessent i og mangeårig bestyrer av Solberg Spinderi sammesteds. Død på Rødskog i Skoger 8/11 1865.
Gift i Oslo (Gamlebyen) 3/9 1807 med Inger Maria Lorentzen (Viebig), f. i Kristiania 26/10 1774, d. på Ulverud 6/7 1867, datter av kammaker Lorentz Viebig og Ingeborg Jacobsdatter.
H. mistet i to-årsalderen sin far, en for sin tid og stand belest mann, og moren giftet sig igjen; med sin stefar kom han mindre godt overens. H. drev det videre i boklige fag enn dengang for bondegutter almindelig, «og saaledes stod jeg», forteller han selv, «i det mindste i mine egne Tanker høit over mine Medaldrende, ja jeg troede mig endog forgod til at slæbe, som en Bondegut, og min Hu stod tidligen til Handelen».
Denne sin ærgjerrighet og utlengsel visste han ingen annen måte til å tilfredsstille enn flukten, og i august 1798 rømte han hjemmefra tilfots til Kristiania med en reisekasse på 1 rdl. 3 ort og alt sitt samlet i en skinnskreppe. Efter i 1/2 år å ha vært kramboddreng hos forskjellige, havnet han på Kongsberg hos en kjøbmannsenke, og fikk efter hvert hos henne en høit betrodd stilling, efter fire års forløp endog bestyrelsen av handelen.
Sine fristunder nyttet han her flittig til å øke sine kunnskaper, bl. a. ved besøk på bergseminaret, og han kvalifiserte sig herved til den lærerstilling han 1806 opnådde ved den av John Collett oprettede skole ved Alunverket i Oslo.
Colletts død og pengenes forringelse bragte ham til 1811 å gå tilbake til handelen, denne gang som selvstendig forretningsmann; han hørte til den rekke av yngre handlende som fra en beskjeden begynnelse slo sig op i Drammen i den tid på de gamle handelshuses ruiner. Efter sitt omskiftende liv fant han dog til slutt at bondens kår var de mest stabile og forpaktet 1822 gården Ulverud på Nedre Eiker, som han kort efter kjøpte og drev til 1840, da sønnen overtok den.
H. har innlagt sig en blivende fortjeneste som banebryter pa bomullsindustriens område her i landet. Han tok initiativet til og grunnla 1818 sammen med 3 andre forretningsmenn i Drammen (blandt dem ovennevnte T. O. Bache) det bomullsspinneri som først fikk lokale i selve byen, men 1820 blev flyttet til Solberg på Nedre Eiker, visstnok særlig forat man kunde nyde godt av kraften fra den nærliggende foss.
Anlegget var ferdig 1/3 1822 og leverte maskinspunnet garn i en tid da den produksjonsmåte iallfall ikke var almindelig i Norge.
H. selv trakk sig snart ut av bedriften, men kjøpte sig inn igjen fra 1831 av, og navnlig efterat han hadde gitt gårdsdriften fra sig, blev spinneriet hans kjælebarn, som i fremtredende grad nød godt av hans initiativ og virkelyst.
Maskinene var gammeldagse, han reiste 1841 —- da allerede 62 år gammel — til Holland og Belgien og bestilte nytt maskineri hos Cockerills bekjente verksted, og siden var han to ganger i Göteborg for å bese spinneriene der. Under hans ledelse utvidedes bedriften 1845 med en ny spinneribygning med maskineri fra Manchester, hvorved produksjonen øktes betydelig, og 1852—54 avløstes det gamle spinneri av en ny bygning helt i mur.
I 1857 trådte H. tilbake fra bestyrelsen av spinneriet, solgte sin part i det og kjøpte Rødskog i Skoger, hvorhen han flyttet 1862.
H. mottok i sitt hjem adskillige fremmede barn til undervisning, utførte flere arbeider for offentlig regning og opdyrket ennu i 70 års alderen en aldeles rå mark. Han innehadde både i Drammen og på Eiker forskjellige kommunale og andre tillitshverv og var 1821 første suppleant for Drammen til Stortinget. Han gav støtet til — eller fremskyndet — opførelsen av Nedre Eiker kirke (innvidd 1860).
Einar Jansen.
[Litt.: AS Solberg Spinderi, Drammen 1918; Hovel Helseths selvbiografi, medd. af Einar Jansen, Chra. 1924.]