– som kom til vårt land i skikkelse av en “hellighets-bevegelse”, ble formet ganske tidlig etter at etablering av kristelige samfunn utenfor statskirken var gitt en lovfestet rett gjennom lovendringer ved midten av 1800-tallet; den ble slik betraktet en pioner-bevegelse blant dissenter-samfunnene og fikk dermed fokus rettet mot seg fra den “offisielle” kirke.
Les mer om denne videre på disse sider; og om vi skal forsøke å se denne utvikling fra metodistenes egen synsvinkel, er det viktig å få fram hva denne bevegelsens egne talsmenn trekker frem knyttet til den mottagelse disse metodist-“pionerer” fikk i det tidligere i religiøs betydning ens samfunn Norge hadde vært.
– og les også videre om :